Wîntjer

De wichter di-j de wîntjer bli-j begroete

d’n ieërste snieë dae stoep en straot bedéktj

Vörzichtig veule of dae snieë al plektj

en dan tot snieëbèl goeze deut besloête

 

D’n iêzel dae eur nuuëtj um te gaon sleure

’t iês op ’t water vreugtj um laerewoep

en rennendj gaon ‘r speur van stoep nao stoep

al deut de kaoj eur naeskes roeëd verkleure

 

Mét ope mundjes gaon ze vlökskes vânge

en rolle daobeej lânkoet inne snieë

Vör eur ésj kêrmis in di-j witte zieë

’t deut eur nao de wîntjer haer verlânge

 

Mer ich….ich zeen de wîntjer leever weer verdwiêne

en maag waat mich betreftj de lîntje al verschiêne

 

Sjra Vossen, Ni-jwieërt

 

< Gaotj trök nao oeëverzicht