Noeëtedöpke
Noeëtedöpke
Spelling van ’t Wieërtlands in ‘t kort
In ’t Wieërtlands kinne vae de volgendje dialectvariânte: Wieërts (ouch wul Stadwieërts geneumdj), de Boeteni-jje, Ni-jwieërts en Ospels ( W, B, N en O ). Woeë det noeëdig és, zeen de verschille in ’t oongerstaondje aangegaeve.
Oeëverzicht vanne teîkes di-j in ’t Wieërtlands gebroêktj kunne waere.
-
Klînkers
Korte klînkers | Lang klînkers |
gewoeën | gewoeën |
* a bats, dabbe, kalle, mang | * a / aa make, water / kaart, saap |
* e bel, herst, mes, tes | * e / ee eder(eîn), BNO: zeve, beer, zeen |
*é (W,B) wi-j in béd, gezét, vés, zégke | * ae gaer, laeve, , maete, waers |
* è klemtoeënteîke | * ao haok, paol, schaop, straot |
* i indj, kits, mins, ris | äö bäöke, häök, päöl, schäöp |
* o bos, krolle, rosse, sop | * o / oo moge, ore / stool, voot |
* ó bóks, hóng, kóffe, slóf | * äö bäöke, häök, päöl, schäöp |
* ö bös, plökke, pöt(je), völ | |
* u klumme, lup, stum, zundj | * u bure (naober), glure, kure, ule |
* eu keul, meug, steur, zeut | |
* ie begien, kieke,stiek(e) | |
* oe boete, goeze, moel, noets | |
* uu buul, muus(ke),plevuus, |
sleîptoeën(ig) | geréktj |
* â ânger, bândj (NO), hând, kâl | * aâ blaâk, daâg, gaâles, schaâp |
* ê Bêls, gewêldj, vêl, wêrke | * eê deêp, feêp, geêlis, scheêm (BNO) |
* î blînke, dînke, înkel, pîn | * eû BNO: deûr, kneûk, neûge |
* ô bôl, bedôrve, ôrgel | * iê altiêd, kniên, kriêge, viêf |
* û gûns, hûmme, slûm, trûmpe | * oê broêd (bruid), hoês, sloête, voêst |
* oô gedoôts, BNO: hoôf, stroôt, zoôn
NO: hoôndj, hoônger, joônk |
|
* uû bruûdje, duûvel, struûk, vuûst |
Schrieftj noeët(s) aa ee, oo, uu as det vanuut ‘t Nederlands fout és; dus: betale, grave,make, moge, ore, zoge, eder(eîn), (n)eme(s), zeve (BNO), bude, kure, kuze.
-
Klînkers mét naoslaag
Vae kinne 3 groepe klînkers mét naoslaag:
Groep 1
* ieë | bieëldj, fieëst, ieërst, schieëm (W) |
* oeë | broeëd (brood), gewoeën, schoeën, woeëne |
* uuë | bruuëdje (broodje), duuër, knuuëk, muuële |
Groep 2
gewoeën
* aj | ajje, waat zajje, det dajje mer | als je/jullie, wat zei je, dat dacht je maar |
* aaj | (ich) haaj, laaj, slaaj, vlaaj(e) | (ik) had, lade, sla, vlaai(en) |
* aej | baeje (ich baej), gaeje, knaeje, traej | bidden (ik bid), uitdunnen, kneden, traptrede |
* aoj | aoj(e), haoje (ich haoj), kaoj, schaoj | oud(e), houden (ik hou), koude, grendel |
*äöj | dräöj, kammeräöj, näöj, schäöj | draden, kameraden, naden, grendels |
* ej | krej, tej, mejje, wejje | kraai, taai, maaien, waaien |
* eej | heejbeej (WB), reej(e), sneej (BNO) | hierbij, reden(en), slee, snee |
* euj | heuje, meujmeuj, speuje, zeuj | (be)hoeden, bemoeial, haasten/spoeden, zij |
*ieëj | bestieëje, gelieëje, rieëje(ne), twieëje | besteden, geleden, reden(en), tweetjes |
* i-j | bli-j, ri-jje, sni-jje, wi-j | blij, rijden, snijden, hoe |
*oeëj | foeëj, koeëj, roeëj(e), stroeëj | fooi, kooi, rood/rode, stro |
* oj | kojje, mojje, ojje, tojje | kom je, mocht je, of je, tot je |
* ooj | êrmooj, gooj(e), Rooj | armoede, goed(e), Stramproy, |
* ui-j | bui-j, lui-j minse, pui-j, rui-j | bui, luie mensen, pui, rui |
* uj | bluj(je), kuj, luj, mansluj | bloei(en), koeien, lui/lieden, mannen |
*uuëj | buuëj, nuuëje, puuëj, vluuëj | boten, uitnodigen, poten, vlooien |
geréktj
* êj | NO: bezêj, bezwêj, drêj | nuchter verstand/besef, drukte, draai |
* eî-j | WB: bezeî-j, bezweî-j, dreÎ-j | nuchter verstand/besef, drukte, draai |
* î-j | bî-j / hî-j (NO), vrî-j | bij/hier, vrij |
* uî-j | luî-j zeen, op z’n nuî-j, truî-j | lui zijn, op z’n donder, trui |
Groep 3
* aw | blaw, flaw, gaw, vraw | blauw, flauw, gauw, vrouw |
* ieëw | ieëw, lieëw, mieëw, schrieëw | eeuw, leeuw, meeuw, schreeuw |
* ow | dowwe, kow, , tow, now | duwen, koe, luiden, dicht, nieuw |
*oôw NO | doôw, noôw, roôw, schoôw | toen, nu, ruw, schuw |
* oow | noow, roow | nu, ruw |
-
Twieëklânke
gewoeën
* au | mauwe, nauw, paus, saus | miauwen, precies/eng, paus, saus |
* ei | bein, eiskout, heivers, stein | benen, ijsje/ijsco, huiswaarts, stenen |
* ou | doufpot, mouf, oug, ougst | doofpot, stof, oog, oogst |
* ui | buize, hui (N), huit, uigske | stevig drinken, vandaag, hoofd, oogje |
Opmêrking:
*Keesj in principe vör ei en neet vör ij, behâlve as ’t Nederlands ij hieët.
*Keesj in principe vör ou en neet vör au, behâlve as ’t Nederlands au hieët;
sleîptoeën(ig)/geréktj
* eî | beîn, heîs, keîme, zeîp | been, hees, kammen, zeep |
* oû | doûf, droûm, loûf, oûge | doof,droom, loof, ogen |
* uî | duîles, huîps, gluîve, snuîk(e) | wildebras, heel veel, geloven, snoep(en) |
-
Mejklînkers
De mejklînkers zeen wi-j in ‘t Nederlands.
Ve kinne wul e paar bezûndjer gevalle:
* dj | aendje, gruuëdje, huuërdje, lingdje, vuuërbieëldje |
* tj | baantj, gaantj, gruuëtje, hingtj, tjeh |
* gk | bagke, ligke, mögke, rögke, zégke |
* sj | bieësje, börsj, goesj , sjelot, sjoepe; |
* zj | goeszje (gooide), zjem, zjendêrm, zjiep, zjuust; |
-
t of d op ‘t indj van wuuërd
As e woeërd in ‘t Nederlands op ‘t indj ‘n d hieët, blieftj di-j in ‘t Wieërtlands bewaardj ouch as di-j d gevolgdj wurtj doeër ‘n j.
As in ‘t Nederlands geîn vergeliêkbaar woeërd mét d vuuërkeumtj, dan schriefdje altiêd ‘n t, want di-j klînktj/huuërdje dao dan ouch.
Dus: bieëldj, hoond, lând, tând, naeve baantj (beemd), gaantj (lang meisje), kântj (NO), maegtje (meisje).
-
Lieënwuuërd / internationaal wuuërd
Dieës wuuërd waere zoeë völ muuëgelik in de internationaal spelling geschrieëve, dus: computer, chatte, maile. Laotj uch beej dit soeërt wuuërd neet verleî-je tot fonetisch schriêve |
mieërt 2018 drs. Jan Feijen
Recente reacties